Traveling Morty

Judah & T-Rex in Paris!!!

2010-06-02T09:05:00.001-07:00

Topp 20 horror

2010-03-27T08:50:00.000-07:00

Min topp 20 horrorfilmer liste:

1.The Shining (Stanley Kubrick, 1980)

2.The Fall of the House of Usher (Jean Epstein, 1928)

3.The Texas Chain Saw Massacre (Tobe Hooper, 1974)

4.The Thing (John Carpenter, 1982)

5.The Evil Dead (Sam Raimi, 1981)

6.Black Sabbath (Mario Bava, 1963)

7.The Return of the Living Dead (Dan O'Bannon, 1985)

8.Deliverance (John Boorman, 1972)

9.Night of the Demon (Jacques Tourneur, 1957)

10.The Little Girl Who Lives Down the Lane (Nicolas Gessner, 1976)

11.Spoorloos (George Sluizer, 1988)

12.De Dødes Tjern (Kåre Bergstrøm, 1958)

13.Kaïro (Kiyoshi Kurosawa, 2001)

14.Suspiria (Dario Argento, 1977)

15.Black Christmas (Bob Clark, 1974)

16.Låt den rätte komma in (Tomas Alfredson, 2008)

17.Candyman (Bernard Rose, 1992)

18.The Exorcist (William Friedkin, 1973)

19.Cube (Vincenzo Natali, 1997)

20.Fright Night (Tom Holland, 1985)

Topp 10 fra 00-tallet

2010-01-13T10:25:00.000-08:00

Dette er min topp 20 fra 00-tallet:

1.My Winnipeg ( Guy Maddin, 2007)

2.Waking Life ( Richard Linklater, 2001)

3.Mulholland Dr. (David Lynch, 2001)

4.INLAND EMPIRE (David Lynch, 2006)

5.Hable con ella ( Pedro Almodóvar, 2002)

6.Episode 3: Enjoy Poverty (Renzo Martens, 2009)

7.Låt den rätte komma in(Tomas Alfredson, 2008)

8.Werckmeister harmóniák (Béla Tarr, 2000)

9.Vozvrashchenie ( Andrei Zvyagintsev, 2003)

10.Grizzly Man (Werner Herzog, 2005)

11.Zodiac (David Fincher, 2007)

12.Kairo (Kiyoshi Kurosawa, 2001)

13.Electrorama (Thomas Bangalter & Guy-Manuel De Homem-Christo, 2006)

14.La pianiste ( Michael Haneke, 2001)

15.Eternal Sunshine of the Spotless Mind (Michel Gondry, 2004)

16.Polytechnique (Denis Villeneuve, 2009)

17.Elephant ( Gus Van Sant, 2003)

18.The Saddest Music In The World ( Guy Maddin, 2003)

19.The Pledge ( Sean Penn, 2001)

20.The Power of Nightmares: The Rise of the Politics of Fear ( Adam Curtis, 2004)

Dan O'Bannon (September 30, 1946 – December 17, 2009)

2010-01-11T12:58:00.000-08:00

Topp 10 fra 90-tallet

2010-01-08T00:07:00.001-08:00

Følger opp med flere lister fra diskuterfilm, dette er min topp 10 fra 90-tallet:

1.Wild at Heart (Lynch, 1990)

2.Twin Peaks:Fire Walk With Me (Lynch, 1992)

3.Miller's Crossing (Joel Coen, 1990)

4.Dazed and Confused (Richard Linklater, 1993)

5.Europa (Lars von Trier, 1991)

6.Candyman (Bernard Rose, 1992)

7.Eyes Wide Shut (Kubrick, 1999)

8.Dead Man (Jim Jarmusch, 1995)

9.La Double vie de Véronique (Krzysztof Kieslowski, 1991)

10.Braindead (Peter Jackson, 1992)

Topp 10 fra 80-tallet

2009-12-21T12:05:00.000-08:00

Følger opp med flere lister fra diskuterfilm, dette er min topp 10 fra 80-tallet:

1.Idi i smotri (Elem Klimov, 1985)

2.Babettes Gæstebud (Gabriel Axel, 1987)

3.X (Oddvar Einarson, 1986)

4.The Shining (Kubrick, 1980)

5.Blue Velvet (Lynch, 1986)

6.Pink Floyd The Wall (Alan Parker, 1982)

7.Santa Sangre (Alejandro Jodorowsky, 1989)

8.The Evil Dead (Sam Raimi, 1981)

9.E.T. The Extra-Terrestrial (Spielberg, 1982)

10.The Lost Boys (Joel Schumache, 1987)

Må legge til at på tidspunktet voten ble gjort, hadde jeg ikke sett John Paizs Crime Wave aka. The Big Crime Wave. Denne ville nok funnet sin vei til en andre eller tredjeplass på listen.

Lunsj med Obama

2009-12-10T04:13:00.000-08:00

Tenkte jeg skulle tasse ned på Bit, få med en baggis og se litt på Obamarama. Jeg spør en politikvinne om en kan passere over gangfeltet. "Ja, værsegod.", svarer hun. Jeg labber ut, før jeg brått stopper opp og blir dyttet inn igjen. "Trekk inn!" hører jeg, mens en hånd presser meg tilbake. "Jeg fikk beskjed om at det var greit...", sa jeg og pekte på politikvinnen. Politikvinnen snur seg en annen vei. "Trekk inn!", sier politimannen og presser på. Litt irritert lener jeg meg imot. "Så jeg kan ikke krysse gaten for å kjøpe meg lunsj?", spør jeg. "Trekk opp høyre! Opp til høyre!", sier han og dytter meg mot høyre. Jeg gir faen, snur og går tilbake på kontoret.

Topp 10 fra 60-tallet

2009-11-15T12:16:00.000-08:00

Følger opp med flere lister fra diskuterfilm, dette er min topp 10 fra 60-tallet

1.2001: A Space Odyssey (Kubrick, 1968)

2.Dr. Strangelove or: How I Learned to Stop Worrying and Love the Bomb (Kubrick, 1964)

3.Yojimbo (Kurosawa, 1961)

4.Night of the Living Dead (George A. Romero, 1968)

5.Psycho (Hitchcock, 1960)

6.8½ (Fellini, 1963)

7.Take the Money and Run (Woody Allen, 1969)

8.If.... (Lindsay Anderson, 1968)

9.I tre volti della paura (Mario Bava, 1963)

10.Planet of the Apes (Franklin J. Schaffner, 1968)

Topp 10 fra 50-tallet

2009-11-15T11:17:00.000-08:00

Følger opp med flere lister fra diskuterfilm, dette er min topp 10 fra 50-tallet:

1.Rear Window (Alfred Hitchcock, 1954)

2.Paths of Glory (Stanley Kubrick 1957)

3.The Ladykillers (Alexander Mackendrick, 1955)

4.Les Vacances de Monsieur Hulot (Jacques Tati, 1953)

5.Kumonosu jô/Throne of Blood (Akira Kurosawa, 1957)

6.De Dødes Tjern (Kåre Bergstrøm, 1958)

7.Dracula (Terence Fisher, 1958)

8.Kon-Tiki (Thor Heyerdahl, 1950)

9.Det Sjunde inseglet (Ingmar Bergman, 1957)

10.The Thing from Another World (Christian Nyby & Howard Hawks, 1951)

Topp 10 fra 40-tallet

2009-11-15T10:28:00.000-08:00

Følger opp med flere lister fra diskuterfilm, dette er min topp 10 fra 40-tallet:

1. Citizen Kane (Orson Welles, 1941)

2. Ivan Groznyy I (Eisenstein, 1944)

3. The Treasure of the Sierra Madre (John Huston, 1948)

4. Lifeboat (Alfred Hitchcock, 1944)

5. Pinocchio (Hamilton Luske & Ben Sharpsteen, 1940)

6. The Great Dictator (Chaplin, 1940)

7. The Devil and Daniel Webster (William Dieterle, 1941)

8. Scarlet Street (Fritz Lang, 1945)

9. Black Narcissus (Powell & Pressburger, 1947)

10. The Third Man (Carol Reed, 1949)

Topp 10 fra 30-tallet

2009-11-15T08:01:00.000-08:00

Følger opp med flere lister fra diskuterfilm, dette er min topp 10 fra 30-tallet.

1. M (Fritz Lang, 1931)

2. The Hound of the Baskervilles (Sidney Lanfield, 1939)

3. Freaks (Tod Browning, 1932)

4. Mutiny on the Bounty (Frank Lloyd, 1935)

5. Das Testament des Dr. Mabuse (Fritz Lang, 1933)

6. Modern Times (Charles Chaplin, 1936)

7. The Wizard of Oz (Victor Fleming, 1939)

8. Alexander Nevsky (Sergei Eisenstein, 1938)

9. Snow White and the Seven Dwarfs (David Hand, 1937)

10. L´age d´or (Luis Buñuel, 1930)

Inntil vi sees igjen, Paris!

2009-11-15T06:10:00.000-08:00

Denne gangen ble det bakverk, endel vin og litt byvandring. Fikk en dag på Cimetiere du Pere Lachaise, hvor hovedattraksjonen -for min del- var Georges Méliès grav. Ble også en dag på Centre Pompidou, med utstillingen "The subversion of images Surrealism, photography, film", som falt spesielt godt i smak. Oppdaget også videokunstneren Eija-Liisa Ahtila, som hadde visning av verket Tuuli/The Wind, hentet fra den 54 min lange Rakkaus On Aarre.

Eija-Liisa Ahtilas Tuuli/The Wind (lånt bilde)

Av film ble det Guy Maddins My Winnipeg fra 2007. Helt klart en av mine favorittfilmer fra dette tiåret, og Maddin er på vei til å bli en av mine favorittregissører. Filmen er et portrett av hjembyen Winnipeg, Manitoba. Vi følger ham i en søvnig togkupe, hvor menn sliter med å holde seg våkene, mens toget føles å kjøre i ring rundt den søvnige byen. En by, som etter ryktene, ingen har greid å rømme fra. En by, som etter ryktene, har flere søvngjengere enn noen annen. En by, som etter ryktene, er drevet av en mystisk urkraft. Samtidig gjennskaper han deler av barndommen, med sin overbekyttende mor i rollen som seg selv. En kvinne han omtaler som "as perennial as the winter, as ancient as the bison." En fryd å få sett den på kino!

Hadde det ikke vært for at Paris er så nydelig, spekket med alle disse kulturelle hærlighetene, så hadde den ikke vært mye å rope hurra for. Franskmenn utmerker seg som klyser, med manglende folkeskikk og evne til å utøve service. Jeg er ganske sikker på at ordet service ikke eksisterer på fransk! Men deres nye landsmenn rydder heldigvis opp, og sørger for å ta imot folk med åpene armer. Ja, de snakker til og med engelsk uten å sukke høylytt og sørge for at du føler deg som en dritt. De smiler. De hilser. "Velkommen tilbake!" Ja, franskmenn har mye å takke deres nye landsmenn for. Inntil vi sees igjen, Paris!

Topp 20 frem til 1930

2009-10-25T04:48:00.000-07:00

I forbindelse med kåringen av beste film opp til 1930 på Diskuterfilm, valgte jeg å gi min stemme til disse 20 utvalgte godbitene:

1.Sunrise: A Song of Two Humans (F.W. Murnau, 1927)

2.Ménilmontant (Dimitri Kirsanoff, 1926)

3.Metropolis (Fritz Lang, 1927)

4.Der Golem, wie er in die Welt kam (Carl Boese og Paul Wegener, 1920)

5.Häxan (Benjamin Christensen, 1922)

6.The Fall of the House of Usher (Jean Epstein, 1928)

7.Die Nibelungen: Siegfried (Fritz Lang, 1924)

8.Emak Bakia (Man Ray, 1926)

9.Gunnar Hedes saga (Mauritz Stiller, 1923)

10.La vie et la passion de Jésus Christ (Lucien Nonguet og Ferdinand Zecca, 1903)

11.Faust - Eine deutsche Volkssage (F.W. Murnau, 1926)

12.Alraune (Henrik Galeen, 1928)

13.Das Cabinet des Dr. Caligari (Robert Wiene, 1920)

14.Un Chien Andalou (Luis Buñuel, 1929)

15.The Skeleton Dance (Walt Disney, 1929)

16.L'Inferno (Francesco Bertolini, Adolfo Padovan og Giuseppe de Liguoro 1911)

17.Sherlock Jr. (Buster Keaton, 1924)

18.Intolerance: Love's Struggle Throughout the Ages (D.W. Griffith, 1916)

19.Nosferatu, eine Symphonie des Grauens (F.W. Murnau, 1922)

20.Man With the Movie Camera (Dziga Vertov, 1929)

Bannlyst!

2009-07-18T05:12:00.000-07:00

I en diskusjon om Antichrist, dukket det opp en diskusjon om sensur. Jeg gikk til wikipedia, og fant mye rart. Viste du f.eks. at...

Våre svenske naboer bannlyste Nosferatu fra 1922 - 1972. Til 1972? De er ikke alene om å frykte akkurat denne filmen, som var bannlyst i Tyrkia frem til 2006. Hvorfor? Jo, grunnet "...high impact scary violence and cruelty" Kremt.

Utrolig nok har et moderne og vestlig demokratisk land som Australia en noe kronglete sensurshistorie/sensurhysteria, med bl.a. The Texas Chainsaw Massacre 2 som var bannlyst i 20 år. Pink Flamingos var bannlyst i 12 år, før den slapp ut med en X18+. Når denne aldersgrensen ble avviklet, ble den igjen bannlyst. Ved 25 år jubileumet i 1997 ble en uklippet versjon nektet sluppet på det australske markedet.

Når det kommer til Kina, så blir en ikke direkte overrasket av streng sensur. Men likevel, noen valg virker rimelig absurde, som f.eks. at Ben-Hur aldri har blitt tillatt vist. Fordi den formidler overtro, da selvfølgelig mest av alt kristendom. De stopper ikke bare med å bannlyse filmer, men også regissører og skuespillere. Martin Scorsese ble bannlyst for Kundun, og prettyboy Brad Pitt ble for sin rolle i Seven Years in Tibet. Brokeback Mountain er selvsagt bannlyst for homoseksualitet, men noe mer forunderlig er det med den animerte Over the Hedge.

Andre land som Irland har ennå ikke sluppet Peter Jacksons dukkefilmepos Meet the Feebles, samme gjelder for Baise Moi og Romance. From Dusk till Dawn ble ikke sluppet før i 2000, så de har kanskje en greie med film der Tarantino er involvert. I Russland har de en greie med humor, eller mangel på sådan, for Stewie Griffin: The Untold Story og Family Guy er bannlyst. Samme skjebne led Borat. Spania og Sør-Korea bannlyste begge klassikeren Battleship Potemkin, i Sør-Korea fortsatte det helt frem til slutten 90-tallet. I Spania var Kubricks eminente Paths of Glory bannlyst fra 1957-1986, altså ikke sluppet før 11 år etter Francos død. Med andre ord, sensur fra beyond the grave.

Fun fact: Den syngende jenta ble Stanley Kubricks kone :)

The Fiddeling Ghost of Potter County

2009-05-27T03:14:00.000-07:00

Jeg var på utikk etter Weird Pennsylvania, noe jeg selvsagt ikke fant. Men jeg fant jeg fant derimot Haunted Pennsylvania- Ghosts and Strange Phenomena of the Keystone State.

"This is an entertaining collection of stories, including the Civil War ghosts of Gettysburg, the spirits at John Brown's tannery, Ole Bull the fiddling ghost of Potter County, the haunted Eastern State Penitentiary, the mysterious indelible hand, and many more."

Stopp pressa! Ole Bulls spøkelse i Pennsylvania?

"Under sitt opphold i USA kjøpte fiolinisten Ole Bull i 1852 et større landområde i Potter County i Pennsylvania. Han gav det navnet Oleana eller New Norway. Bulls hensikt var å invitere skandinaviske immigranter til å bygge og bosette seg der. Det viste seg snart at landområdet overhodet ikke egnet til bosetting.^[1]

Første året bosatte det seg opptil 700 immigranter som forsøkte å skaffe seg et nytt hjem der, og det ble bygget veier og bl.a. et sagbruk. Men allerede etter ett år innså alle at det ikke var mulig å kunne livberge seg, slik som jordsmonnet var, og alle flyttet videre, flere til Wisconsin.

Det gikk store ord i Norge om hvilke fantastiske muligheter emigrantene hadde i Oleana, og da det etterhvert ble kjent at det ikke fantes dyrkbar mark, ble det diktet en nidvise om forsøket på å skape et nordisk mønstersamfunn i Amerika. Denne sangen har fra tid til annen dukket opp igjen, blant annet i TV-personligheten og visedikteren Erik Byes repertoar.

I dag er store deler av området lagt ut til naturpark, Ole Bull State Park."

kilde: wikipedia

bildet er lånt fra Pennsylvania Historical and Museum Commisson

Mens jeg venter på Antichrist...

2009-05-24T09:52:00.001-07:00

En dobbel americano, takk. Et olivenbrød, og sjokoladescones. Det er fint med lokale bakeri. Vinden blåser liv i treet utenfor vinduet mitt. Jeg døper deg Lars von Treet.

Monty oppdaterer

2009-05-16T11:36:00.000-07:00

Så var det dette med jevnlig posting. Ser ut til å være et repeterende emne, som resulterer i mange store lovnader. Som aldri overholdes. Kanskje jeg har et overholdningsproblem? Uansett, den siste tiden har vært preget av arbeid. Elendig økonomi, som forhåpentligvis justerer seg til det positive i juli. Ja, jeg vet. Morten viser interesse for økonomi, nok et tegn på at dommedag er nær.

Skrev et leserinnlegg i VOL, Vesterålen Online, som et svar på leserbrevet "Amerikansk er et stygt språk", av en herre som forbannet seg over banning. Spesielt ordet "fuck".

"Forresten, ordet "Fuck" , var ikke allment tilgjengelig før på syttitallet. Før det, hørte man aldri ordet fuck. Jeg har tenkt litt på dette og prøvd å gjamføre fuck med et norsk ord. Pule? Nei.
Man kan ikke si til en kompis: Hei, hva pulende gjorde du pulende i natt? På amerikansk i en lavbudskjett film ville denne setningen lyde noe sånnt som; "Hey, what the fuck did you fuckin do last night"?"

"I amerika ville denne setningen fortone seg som noe så normalt som:"You motherfucker, can you fucking rake up the leafs that is fucking all over my fucking lawn"."

Tilsvaret mitt fikk tittelen "Det amerikanske språket engelsk"

"De eldste nedtegnelser av ordet, finner man i Skottland, med mulige skandinaviske aner. Det norske ordet "fukka", og det svenske ordet "focka" eller "fock", er alle tidlige varianter. "Fock" betyr penis, mens de to andre beskriver det å ha seg med hverandre. Du har også det tyske ordet "ficken", som enkelt og greit betyr "å knulle". Men ordet "fuck" er engelsk, og selv om det i perioder var forbudt å skrive, ble det nok brukt i dagligtale. Det fikk også en oppsving under første verdenskrig, det kan du kan lese om i "Songs and Slang of the British Soldier", utgitt 1930.

"It became so common that an effective way for the soldier to express this emotion was to omit this word. Thus if a sergeant said, 'Get your ----ing rifles!' it was understood as a matter of routine. But if he said 'Get your rifles!' there was an immediate implication of urgency and danger."

Det var bl.a. den irske forfatteren James Joyce, som brøt denne barrieren med å bruke ordet i "Ulysses". Fra der har det blitt mer og mer vanlig, og viser nok til et skifte til en mer naturlig/naturtro dialog i bøker, teater og film. Ja, kunsten ønsker å tilnærme seg virkeligheten. Jakobsen prøver seg også på en oversettelse av "fuck", med resultatet "pule", mens det korrekte vil være noe sånt som "faen". Frasen "Fuck you", vil da bli "faen ta deg!". "Fuck off" blir "dra til helvette".

Hvis Jakobsen vil unngå "fuck" på film, følger en liten liste over noen han VIRKELIG burde unngå

Nil by Mouth - fuck brukt 470 ganger
Casino - fuck brukt 422 ganger
Summer of Sam - fuck brukt 326 ganger
Twin Town - fuck brukt 320 ganger
The Big Lebowski - fuck brukt 281 ganger
Tigerland - fuck brukt 276 ganger
Pulp Fiction - fuck brukt 271ganger
Reservoir Dogs - fuck brukt 252 ganger
Goodfellas - fuck brukt 246 ganger
Scarface - fuck brukt 218 ganger
American History X - fuck brukt 205 ganger
South Park: Bigger, Longer and Uncut - fuck brukt 146 ganger
Raging Bull - fuck brukt 128 ganger"

Jeg var mest fornøyd med tittelen, og at jeg fikk skrive "å knulle". Mamma, hvis du leser dette. Jeg beklager, men det var på sin plass.

Film sett, som er mer enn verdt å nevne:

Black Narcissus - Michael Powell & Emeric Pressburger, 1947.

Lifeboat - Hitchcock, 1944.

Peur(s) du noir - Blutch, Charles Burns, Marie Caillou, Pierre Di Sciullo, Lorenzo Mattotti & Richard McGuire, 2007.

The Devil and Daniel Webster - William Dieterle, 1941.

Битва за Берлин /The Fall of Berlin - Mikheil Chiaureli, 1949.

Låt den rätte komma in - Tomas Alfredson, 2008.

- Monty

Den korte tråden

2009-03-10T14:14:00.001-07:00

Startet i ny jobb i dag. Veldig overveldende. Spennende og skremmende, men de to henger vel sammen.

Sleepaway Camp

2009-03-03T06:04:00.000-08:00

Etter at denne havnet på Herr Kalkuns liste over favoritter, var der ingen vei tilbake. Jeg måtte se den! Hadde ikke hørt mye om den før, forutenom dens kultstatus på diskuterfilm. Forventningene var nok ikke spesielt høye, og mye nytt er det ikke i denne standard 80-talls slasheren. Vel, forutenom en twist og en slutt spikket av satan selv!

Det åpner med en uheldig båtulykke, rett ved en "Friday the 13th"-aktige leirskole. Vi hopper frem i tid, til en psykotisk mor som sender to barn på leirskole. Ja, den samme leirskolen. Sin egen sønn, og hans niese, Angela. Hun er den eneste overlevende etter båtulykken, redusert til et psykisk skadd tennåringsbarn. Tomt stirrende blikk, og taus som en østers.

Fra der myrdes det ene etter en, i god slashertradisjon. Som vanlig er det ingen som reagere, selv ikke politiet er noe nevneverdig bekymret. "Et mord? Nei, det må da ha vært en ulykke!" Men når folk begynner å dukke opp i biter, fatter i alle fall leirlederen mistanke. Rundt dette går historien på tennåringer, som kun tenker på pupper, klining og ugang. En av de mer snille guttene faller for Angela, og hun åpner seg opp for ham. (Da mener jeg verbalt altså!) Men en ond bitch, hennes nevøs eks-kjæreste, vil ikke ha noe av at kjedelige tause dumme Angela får all morroa. Ja, her er det duket for intriger.

Jeg vet at dette ikke høres spesielt innbydende ut, men tro meg, her venter du på noe godt! Ikke bare det, men du får døden med krølltang og cheesy dialog som "Oh, my God! Its to mad!" på veien. Dette er storveis morro. Midtveis, sånn ca., får du også en twist. Dette er twisten sin! Oh boy, oh boy! Men så kommer vi til rosinen i pølsa! Slutten! Den vil etse seg fast på hornhinnene dine, stjele all søvn før du står med begge ben i graven. Lungene dine vil gispe etter luft, mens pulsen din tar 10.000 meter hekk. Forvent deg en sjelden høy gåsehudfaktor!

(PS! Ikke les rundt på nettet om filmen, det kan fort ødelegge morroa.)

Høye brøytekanta

2009-01-19T20:11:00.001-08:00

Det herrens år 2008 startet treigt, men endte opp spekket med gode opplevelser. Først var der et halvår med venting, økonomi på stedet hvil og mammas hjemmelagde kjøttkaker. Men der ble skiturer, grillmat, båt og biltur. Der ble gåturer, føling i fjæra og nordlys. Nordlys! At man kan glemme no så fantastisk? Så ble det Eiffel. Paris. Deilige eiffeltårnet. Blade Runner i en kino under gatenivå, noen stenkast fra Notre Dame. Hodeskaller og katakomber. Kunst enn hvor du snur deg Pannekaker med nutella, og en by jeg forelsket meg i. Pinnekjøtt og bare jazz.

Det nye herrens år, av 2009, har vist seg å være et dunkelt klede. Nå som kledet letter, og lyset slipper inn. Har jeg også blitt et "offer" for finanskrisen. Som nypermittert får jeg den ære, og dra nytte av den enorme servicen NAV. Årets vits, i alle fall så langt, er nok snøfallet i Oslo. Denne årlige komedie har blitt en tradisjon. Tbaner, tog, biler, skateboard og narkomane på rollerblades står. All trafikk i full stans! Samtidig går politiet sakte, og de gamle damene frykter for lårhalsene sine. Når istappene så begynner å henge, da kommer den virkelige angsten frem i Oslos gater. Lenge leve høye brøytekanta!

Når en fyller år og sånn

2008-07-15T04:15:00.000-07:00

Foreldre gir oss liv, enten vi vil eller ikke. Når vi er små, er de kjekke å ha. Når vi blir litt eldre, vil vi ha mer frihet, og de blir fort en pest og en plage. Ungdommer vil ikke ha gode råd i klesveien fra foreldre, samme gjelder hårsveis, sminke og hvem man er venner med. Men foreldre gir seg sjelden, og på sitt vis får de ofte viljen sin. Skjer det noe galt, så bruker de alltid "Hva sa vi?" Ja, selv om de aldri har sagt noe om det. Husk, foreldre vet best.

Når man så flytter for seg selv, endelig med et stykke frihet. Vekk fra foreldrenes overvåkne blikk, et liv i sin egen sfære. Men ikke tro at de slipper taket, så langt derfra. Foreldre har en rett til å invitere seg selv! Så kommer de i fly, i tog, med campingvogn eller bobil. De kan bli der en god stund, uten å dele denne informasjon med deg. De vil snoke i skapene dine, henge opp bokhyller du ikke vil ha og ta den godt oppsparte oppvasken din. De gjør det som var et ungkarsreir, til bestemors lune hule. Lukten av lunken øl og røyk, blir fort til nybakt brød og hjemmelagde fiskekaker. Kast alle dine avtaler, glem pilsing i sommersol og gjem alle kondomene du har liggende på nattbordskuffen. Alle tegn på eget liv, vil vekke følelseni dem av å være i veien. Bor du i Fredrikstad, så ringer de når de er i Moss. Tror du ikke meg? Spør Jørgen, hans foreldre kom uanmeldt i bobil i går. "Hei, vi er i Moss!" "Åååååååja. dokker e det ja? Men det va jo koselig."

Men jeg vil samtidig takke foreldrene mine, for i dag er det 32 år siden jeg kom til verden. At dere har vært der når det har vært som værst, og at dere vil meg kun det beste i livet. Dere forstår meg ikke alltid, eller tenker over at jeg har min egen smak, behov og ønsker om å være litt uavhengig. Men jeg vet, som sagt, at dere vil meg kun godt. Men jeg klipper ikke skjegg, bare fordi dere sier det. Jeg klipper håret fordi jeg vil, ikke fordi dere ønsker det. Spiser ikke fisk fordi dere sier det er godt, og vil fortsette å reise på tross av at dere finner Oslo en skummel by. Men jeg er glad i dere, og det vil jeg alltid være. Alt det jeg er, har dere vært med å skape. Så hvis jeg er litt tverr nå og da, så bare ta det som et kompliment.

En sullikks bekjennelser

2008-06-27T05:15:00.000-07:00

Jeg har en lei tendens, oppretting av blogger og emailkontoer over en lav sko. Dette har resultert i mye frustrasjon, siden jeg har den holdning, som gjør at mange blogger dør. Noen har bare gått i dvale, slik som bjørne og christerborgblog. Andre har har vært gode ideer, men jeg har ikke klart å leve opp til dem. Lærdom? Alle ideer er ikke nødvendigvis ment å settes til livs. Men mest irriterende, og dette gjelder denne bloggen, er at jeg oppretter emailer for nye blogger. Resultatet av det, er at jeg glemmer hva brukernavn og passord var. Ofte er passordet helt nytt og genuint, gjerne noe jeg så akkurat der og da. Ja, et som jeg ellers aldri bruker. Smarte meg. Ja, veldig smarte meg. Lærdom? Ja, hold deg til dem du bruker ellers ditt nepskrell!

Dette fører til mye frem og tilbake, mye prøving, feiling og latterlige spørsmål fra gmail, som "Hva het katten din?". "Hva? Hvilken katt? Hva faen! Har jeg virkelig skapt et lurespørsmål som lurer selv meg?" Slik går det, frem og tilbake. Prøve å tenke, huske og undres om jeg har skrevet alt ned et sted. "Jeg burde ha skrevet det ned et sted, det er jo smart!" Men har jeg det? Neida, ikke et jævla sted. Ikke på mobilen, gjemt et sted i en melding. Ikke på en annen mail, gjemt under "reiseblogginfo" eller "traveling morty". Lærdom? Skriv alt ned et sted! Så jeg gir opp, om og om igjen. Før jeg en helt vanlig dag spiser sveler med brunost, slurper kaffe fra Texas kruset mitt -dypt som en brønn- og tenker på Jersualem anno 15 Juli -ikke spør- 1099. Da detter det ned i hodet mitt, brukernavn og passord, lekende lett. Taste inn, fungere. Lærdom? Alt godt kommer til en, bare man gir det tid? Nei, slutt å opprette emailer, blogger og skriv alt ned din sullikk! Skrive ned! Skrive ned! Skrive ned!

Neverending Morty

2007-11-19T08:41:00.000-08:00

Alt har en slutt, saa sier de i alle fall. Men selv om der er en ende paa visa, fortsetter alltids sangen. Det er merkelig aa reise i dette landskapet, i denne kulturen, som vi kjenner saa altfor godt. Ofte omtaler vi den i negative vendinger, mest sannsynlig fordi vi tror vi vet bedre. Mange myter viser seg aa veare sanne, noen skremmende og andre soete. Men USA er et land for alle, uansett hvem du maatte veare. Hva du maatte staa for, og hvordan du vil leve.

Halloweenhodet!

2007-11-08T13:54:00.000-08:00

Skrive noe? Men hva? Det har ikke skjedd saa mye den siste tiden, sikkert mye verdt skrive om, men blir det saa? Nei, slettes ikke saa. I gaar var jeg ute, drakk oel og diskuterte politikk med Heath & co. Heath? Jobber paa kafeen, den eneste noe uteom det vanlige her i McAlester. Kafeen har faatt suppe, god beef and vegetable suppe. Hun ene sier alltid, mens hun peker paa meg:"Americano!" Da sikter hun til kaffen, den jeg drikker i mengder. Filmet litt, filme mer snart. Spiste paa Chilis, litt bedre enn det du finner her. Slutt paa vaffler til frokost, naa gaar det i toast og kaffe. Jeg savner kjoettkaker i brunsaus, potet, surkaal og tyttebear.

Synd at halloween har en slutt, kunne vart hele aaret for min del. Ingen flere 24 timer med skrekkfilm paa AMC, og den ene jack-o-lanternen ble plassert for aa "doe" i en park. Her er det siste bildet av det. Snufs.

Jeg tror jeg er et halloweenhode. Ja, jeg er et halloweenhode.

http://www.youtube.com/watch?v=pd-Z1zjlf8g

HALLOWEEN

2007-10-31T07:34:00.000-07:00

Naa tennes tusen jack-o-lanterns, det er tid for knask og knep. I dag finnes ingen unskyldning for aa ikke spise snop, meske deg med skrekk og gru og lete frem barnet i deg. Maa nevne at jeg saa Nightmare Before Christmas forrige helg, i 3D!!! JA, 3D!!! Gled eder! I mellomtiden kan du/dere nyte mine jack-o-lanterns.

Skrekkelig halloween til dere alle :)

Austin II - At The Maker Faire

2007-10-22T14:09:00.000-07:00

Saa vendte vi tilbake til Austin, godt muligens det rareste stedet i USA. Rart paa en sunn maate. Fortsatt er mottoet "Keep Austin Weird", men denne gangen en sunn blanding av hippier, freaks og geeks. Velkommen til Maker Faire 2007!

Nerdheaven! Maker er et magasin for svorne hobbyfans, da alt som kan hobby kalles. Ja, fra strikking, katapulter, gitarbygging og hacking. Ja, saann datahacking. Uansett, Maker Faire i Austin samler alt paa et sted. Himmel for noen, helvette for andre.

Jeg hadde en viss frykt at dette skulle bli haandarbeidhelvette, hvor rabiate kvinner utstyrt med strikkepinner angriper sansene mine. Men det var saa meget mer, og det viste seg at haandarbeid skulle bli det mest interessante. Jeg vet, sjokkerende. Av alt haandarbeid her i verden, sikter jeg til brodering! Jenny Hart klarte aa aapne mitt hjerte for denne kunsten, det er vel heller ikke alle som har brodert Iggy Pop, Bill Hicks & Syd Barrett. Fascinerende foredrag, ja, om brodering. Jeg vet, det er sjokkerende!

http://www.jennyhart.net/

Utover brodering, fant jeg et genuint freakshow. Dverger, vortemann og krepsekvinne gjoer Morten glad. Jeg kjoepte ogsaa et trykk med ugler, fikk elektrisk stoet og smakte kaktusrootbeer. Foroevrig endelig et rootbeer jeg likte. Juhu. Jeg saa ogsaa en mann som hadde et instrument, som spiller paa radioboelger fra verdensrommet. Fikk med noen gyselig googlesokker, og saa tidenes daarligste fremtreden fra noen stuntvideoskapere. Earlig talt, det var saa daarlig at jeg ble irritert! Ja, samt en strikkende trommis.

Kvelden ble avrundet med legendarisk god indisk mat, etter jeg hadde krevd noe med nanbroed og karri i en uke. Ettfulgt av genial iskrem paa Amy's Ice Creams, hvor jeg noet en vidunderlig Guinnesiskrem. Ja, det legendariske brygget. Nam. Nesten som kaffeiskrem, bare mildere. Austin rocks!

Morgenen etter skal det andre foelget ha nok en dag paa Makers Faire, men vi moetes for frokost, en meksiansk frokost. Gigantisk omelette dekket av ost og salsa, ved siden av boenner, ris og tortilla. Etterfulgt av kaffe hos Joes, hvor biene surrer over soete bakverk og kaffen smaker himmelsk. Nyt den under trear og drivende skyver. Ah. Austin rocks!

Etterpaa dro Judah og jeg til en day of the dead butikk, ingenting med zombiefilm aa gjoere, men meksikansk tradisjon. Mye fint. Etterpaa ville jeg se Uncommon Objects, en fantastisk brukthandel, hvor du finner mangt. Fant noen kamera Brom ville likt, og en shriner hatt jeg nesten kjoepte. Jeg kunne godt kjoept hele butikken, virkelig en helligdom av et sted.

http://www.uncommonobjects.com/

Dette innlegget kommer litt sent, beklager saa meget. Men foelg med, foelg med. Halloween er like rundt hjoernet, og Morten har gjort sin foerste jackolantern. BOOOOO!!!!

En nordlending i New York

2007-10-16T09:13:00.000-07:00

Hva gjoer nordlendinger I New York? Jo, de blir invitert paa aapninger av galleri i Dumbo, Brooklyn. Vel, i alle fall hvis de kjenner de rette menneskene. Saa der var vi, dumpet av i Dumbo. Rett ved elven, under broen. Vi foelte oss priviligerte, der vi vandret storoeyde mot The Museum of Modern Arthur. Det laa i enden av gaten, rett ved elven. Vi passerte resturanter, barer og smaa koselige butikker. Innom en bokhandel, meter paa meter med brukt jeg vil eie. I et smug satt der fire kvinner, rundt et bord opplyst av en liten lampe. Paa gaten. De strikket. Det var uvant, vakkert og inspirerende. Saa var vi i enden av gaten, vi gikk inn, jeg fikk meg en vodka. To, tre og flere. Noen heineken ogsaa. Vi tittet paa veggene, hilste paa Jospeh Arthur. En kvinne lurte paa om jeg var irsk, nei sa jeg, hun forklarte at i Irland liker de skjegg. “Im from Norway.”, samtalen doede. Vi fant oss et hjoerne. Der betraktet vi mennesker, noen som oss, kanskje oensket de seg bort. Noen slikket rompe for alle pengene, andre poserte og oensket aa bli sett. En overpriset prisliste senere, og vi dro saa ut i natten. Det er deilig aa veare smaafull i Brooklyn.

Minnene om gaarsdagen, vodka som manifisterer seg som bakrus. En lett skjelvende nordlending inntar egg, kaffe og juice. En diskusjon om hvorvidt turistbusser er lov, det er de ikke, og vi gaar under jorden. Hopper av t-banen paa central station, i mitt minne stedet hvor den vidunderlige droemmesekvensen I The Fisher King finner sted. Leker turist, tar noen bilder foer bena drar oss ut paa gaten. Enorme bygg strekker seg monstroest mot himmelen, hjertet banker fortere. Det er som aa traakke inn i en film, det er som en droem. Jeg er over regnbuen et sted, her i det store eplet. Vi valser igjennom gatene, oeynene triller ut av hodene vaare. Slynger oss mellom parader, demostrasjoner og alle de tusener av gule taxier. Mennesker, saa mange mennesker. Fra bomser til ballkjoler, pene fruer paa joggetur til poenkere med attitude. Roeyk som siver ut av kumlokk, du befinner deg i en klisje. Setter oss ned ved central park, under trear, jeg ser en hund med solbriller og spiser en hotdog. En slik de spiser paa film, nok en klisje. Slitne, saa slitne naa. Trekker under jorden igjen, tre etasjer under asfalten. Mot roten av eplet. Lukten av eksos, t-banen tar oss med. Jeg sverger et sted min rett til aa bruke taxi, t-baner i New York er forvirrende. Men saa er vi der, Brasserie Les Halles. Mitt francofile reisefoelges vaate droem, en duft av Paris, i Anthony Bourdains rike. Mannen er viden kjent over dammen, med sine reiser i inn og utland, sin elsk for mat og alkohol. En ekte New Yorker, sans for god musikk og et blindt hat for karaoke. En frisk pust i den amerikanske tv-verden, upolert og ikke ute etter aa selge seg selv. Jeg spiser noe jeg noen timer senere, lettere panisk, tror var okseballer. Men det var bare okserumpe, godt var det ogsaa. Hele kvitlauk i en dam av saus. Nam. Fra der vandrer vi mette ut i kvelden, til Canal Street, som etter kartet aa doemme skulle veare Soho. No. No. Det er Chinatown, det er kaos og falske rolexer. Dette er det mest truistifiserte paa hele reisen, tett i tett med innpaaslitne selgere. Falske designervesker, pirat dvder og annet dilldall. Vi vandrer tilbake til East Village, hvor gamle damer farter rundt med rullator. Barn som leker i gatene, og smaa koselige barer skjuler seg ned kjellertrapper. Hvor treer vokser opp av gangfeltene, og groenne buskvekster slynger seg oppetter husene. Hvor en kan finne inspirasjonen til en bok eller tre, og hvor sanger flyr ut av vinduene. Der New York stroer sjokolade over sjelen din, et sted du kaller hjem. Jeg vil alltid lengte tilbake.

Houston, Texas

2007-09-24T07:40:00.000-07:00

Houston er den stoerste byen i Texas, og har USAs fjerde stoerste befolkning. (mulig av vekst ogsaa) Byen har faatt sitt navn etter Sam Houston, en general som engang i historien vant et eller annet famoest slag i Texas historie. Det gikk ikke saa bra med alle de meksikanerne som maatte boete med livet, fordi den hvite mann trengte mer grillplass. "Remember the Alamo", ble etter sigende brukt som slagord for dette slaget. Texas var foroevrig et eget land, og har derfor stadig sitt eget flagg.

Hva kan saa sies om Houston? Der var et par gater jeg likte, uten at jeg rakk aa se hele byen. Men stemningen i Houston er anspent, der er noe ikke helt koselig i luften. En drabantbyverden, overflod av reklameskilt som proever aa kvele hverandre mot den fascinerende skylinen. Men en gate som Richmond Avn. er sjarmerende, der finner du bl.a. skikkelige Brasilianske resturanter, soete smaa barer, brukthandler og ikke minst Hobbit Cafe. En bortkjemt liten cafe, med et utpreget Rigenes Herrene tema. Ikke plagsomt overdrevent, morsom meny med Hobbit wraps og Ringenes Herre snacks. Heldigvis ingen Enya over annlegget, men et imponerende utvalg av importoel. Hjertelige porsjoner mat, noe amerikanere foroevrig maa sies aa alltid levere.

Men det aa vandre i en av de penere parkene i Houston, var ikke akkurat til aa ta pusten fra en. Den japanske hagen var full av gigantiske gullfisk, men man saa dem bare ikke gjennom alt det grumset i vannet. Jeg har tidligere nevnt amerikanernes evneloeshet i forhold til parker, saann sett var denne imponerende. Senere paa kvelden bar det downtown, til et noe hippere og trendy stroek. Der fant vi en tapas bar, som jeg forelsket meg i. Etter 30 minutters ventetid fikk vi bord, og til alles glede var det utendoers. Etter aa ha diskutert Iran, presidentbesoek, Knocked Up(filmen) og Houston mange mangler og feil. Saa inntok vi herlig plukkmat, Heineken, vin og Judhasky tok til og med en mohito! Det var en koselig kveld.

Dagen etter bestod av en amerikansk versjon av en tysk frokost, som jeg mistenker aa veare fint lite tysk, men serdeles amerikansk. Innbakte poelser var i alle fall bedre enn waffelhouse, som jeg en dag tidligere sverget ville gi meg dagesvis paa toalettet. Bunny Supreme hadde overnattet hos noen smaa barn, som hadde forelsket seg i denne haarete men tause reisekameraten. Etter aa ha tatt disse barna paa en liten gaatur, hvor supermann, kongler og en hvit pusekatt ble et sentralt tema. Bar det tilbake til Oklahoma, en kjoeretur paa hele 8 lange timer. Takk gud for Strabucks, podcasts, The Ricky Gervais Show og den utoemmelig kilden av dummheten til Karl Pilkington.

http://www.karlpilkington.com/

Austin, Texas

2007-09-17T08:39:00.000-07:00

Noen ganger finner man steder man aldri trodde eksisterte, Austin er et slikt sted, i hjertet av Texas. Den har rundt en million innbyggere, og er hovedstaten i Texas, USAs 16 stoerste by. Det er en groenn lunge, et pusterom og et kulturmekka i USA. Du finner et rikt musikk og filmmiljoe, og mange innbyggere har tatt sitt eget slagord for byen "Keep Austin Weird". Den er weird paa en god maate, en alldeles nydelig maate, dette er en by jeg gleder aa komme tilbake til.

Utgangspunktet for turen var for aa se bandet "Co-Pilot", for meg ogsaa en anledningen til aa moete nye mennesker. Ja, samt se Austin. Dette var nok det stedet jeg hadde hoyest forventinger til, og alle ble oppfylt, selv om en helg er noe kort. Konserten var gulle god, og jeg fikk filmet den. Saa var det menneskene, og hva kan jeg si? Flotte, morsomme, snille og gjestfrie. Gleder meg til aa moete dem alle igjen.

Loerdagen ble startet med aa se R.Kellys rapopera "Trappen in the Closet", crapoepra er nok mer dekkende, ufrivllig morsomter den ogsaa. Etter mye latter paa R.Kellys bekostning, bar det paa en herlig liten grillresturant. Der inntok vi en herlig lunsj, mens skillpadder og Deliverancelandskapet bergtok oss. Resten av kvelden ble brukt til aa henge ut i Austin, sjekket ut parker, the sites, musikksjappe og tidenes beste videobutikk. Det ble et Roky Erickson livealbum, INLAND EMPIRE (2 disk special edition) og The Killing paa meg. Vi rundet av med et fantastisk godt stykke meksikansk maaltid paa Trudys, en fin avsluttning paa en hearlig dag.

Erin & Derek viser stolt frem Trapped in the Closet p.13-23

Soendagen ble det adjoe og paa gjennsyn, kattene fikk sin kos, hele 4 av dem eid av Erin og Derek. Donnie og Sara dro til New York, og dem blir det gjennsyn med om to uker. Jepp, vi er invitert til Joseph Arthurs(amerikansk singer/songgwriter/kunster) aapning av Museum of Modern Arthur. (Yes! Yes! Yes!) Uansett, etter aa ha sagt adjoe, dro vi ned paa en herlig liten frokostplass kalt Star Seeds Cafe. God gammeldags diner, med baaser, sjarm og servitoer som gir deg paafyll paa paafyll av den herligste kaffe. Det var litt trist aa dra derfra, men eg kommer tilbake.

Torah Torah

Just in from Austin

2007-09-16T19:36:00.000-07:00

Eg har et ord aa si om Austin, Texas, og det er "AWESOME!". Mer senere...

Ukens ord er foroevrig "Awesome".

Raaners of the Sea

2007-09-14T12:37:00.000-07:00

Bygdenorge har sin raanersjarm, henge paa torget og fyre opp annlegget. I USA er det litt anderledes, der skjer det i baaten...

Okies, frimureri og sykkeltur i Tulsa

2007-09-10T14:53:00.000-07:00

"I'm proud to be an Okie from Muskogee, a place where even squares can have a ball", sang Merle Haggard, og gjorde baade okies og Muskogee kjent verden over. Muskogee skal etter sigende ha mer aa by paa, i alle fall i foelge den soete gamle damen paa turistkontoret. Det skal sies at parken var pen, med en noe europeisk svong over seg. Parker er ikke amerikanernes sterkeste side. Fra der gikk det videre til tidenes minst minneverdig museum, saa kjedelig at jeg knapt husker det. Vel, forutenom indianerkunsten i 2 etasje, som bar preg av heftige new age og delfinkunstkursing. Det beste med Muskogee var amishbutikken, selv om karamellene var noe i det soeteste laget for meg.

McAlester har lite aa by paa, som Eirik nevnte i en kommentar, dette er som Stokmarknes. Det er likevel mer enn nok for meg, dette er tross alt en helt annen verden. Jeg elsker disse nedslitte byggene, de rustene fabrikkene og de sjarmloese butikkvinduene fra en tid som engang var. Paa det hoeyeste punktet i McAlester ligger frimurerlosjen, den skotske, hvor de hoeye herrer learer livets store -og smaa- hemmeligheter. Jeg tok meg en tur dit, og ble vist rundt i rundt en times tid. Jeg skal innroemme at kjoekkenet, kvinnenes avslappningsrom og the grand masters toalett ikke var saa veldig interessant. Men det ble riktig saa morro naar vi kom til et par av rommene, hvor det "hemmelige" -ritualene- finner sted. Dette var et imponerende bygg, sceneteppene foldes ikke, men heises loddrett opp i et gigantisk rom. Scenen var enorm, og flere baktepper representerer forskjellige settinger, som gaar til de forskjellige gradene. Etterpaa slo vi av en prat, tok for oss de rekke konspirasjonsteoriene som er uhyre pop for tiden. Vaktmesterens kontor hadde en harepus med horn hengende paa veggen, uheldigvis rakk jeg ikke aa faa tatt bilde av den, foer han kom aa lukket doeren. (sorry, Kamilla)

Hadde en liten fin opplevelse i "downtown" McAlester, etter aa ha veart aa sjekket ut "the porch house", hvor jeg hadde tenkt aa flytte inn. Den enorme verandaen var desverre ikke nok, spesielt ikke naar en i helgene maatte holde ut med Tante Hildas te-party. Men paa turen hjem saa jeg denne fantastiske gamle bygningen -bilde under-, som jeg bare maatte ha ta bilder av. Det viste seg at innenfor drev de aa bygget opp en resturant, saa eiern kom ut, og inviterte nordmannenen inn for en titt. ("He comes all the way from Norway!") Det er saa flott naar slikt skjer, saa den 20 denne mnd. blir det ale og grillmat paa the grand opening. Viste seg aa veare et av McAlesters eldste gjennlevende bygg, masse sjarm og utsoppa dyrehoder paa veggen. Hvem elsker ikke taxidermia?

Etter aa ha blitt bedt paa den flytende lokalbaren "Gators" paa fredagen, en opplevelse jeg helst vil glemme, saa bar turen til Tulsa. Det er ca. en tre timers kjoeretur fra McAlester, og har rundt 400.000 innbyggere. Den var baade sjarmerende og behagelig, selv om den kanskje mangler litt bredere kulturliv. Etter aa ha traalet bokhandler -brukt og nytt-, kjoept lesestoff -stort sett om Kubrick-, saa hadde man en trivelig sykkeltur rundt en liten innsjoe. Det var en tur med mangfold, alt fra fireflies til "Yo dude", til en utrivelig opplevelse paa toalettet. Men en fin overraskelse, for det sykkles ikke mye over here. Mett og go gikk turen hjemover igjen, i et litt heftig regnvear, hvor undertegnede forstod hvorfor filmer om seriemorder Haikeren er saa creepy.

McAlester, Oklahoma

2007-08-31T06:46:00.000-07:00

Det foerste som slaar deg med McAlester, er at det meste har stoppet opp. Den engang livlige gruvebyen, er i dag et prakteksempel paa sentraliseringen. De fleste drar til storbyene rundt, Huston og Oklahoma City, byer hvor man finner arbeid. McAlester er kanskje mest kanskje for rettsaken, som ble foert mot en av McVeigs medsammensvorne i bombingen i Oklahoma City. Videre er den hovedkvarteret for International Order of the Rainbow for Girls, som er en gren for unge jenter som vil leare frimureriets hemmeligheter. I dag skal jeg foroevrig paa frimurermuseet her i byen, som et ledd i aa utfoerske det McAlester har aa by paa. (har en foelelse av at det ikke er saa mye)

Det bor nesten 18.000 mennesker i McAlester, godt spredt utover hele omraadet. Forutenom et par biler med rapmusikk, er der ikke mye til liv i gatene. Like ved finner du et bitte lite sted kalt Krebs, som er den italienske delen av McAlester. Vel, de sier det ikke er McAlester. Men teknisk sett ligger den midt i, som en egen liten oase av pasta, parmasan og et hearlig lokalbrygget oel kalt Choc.

McAlester ligger en time fra Muskogee, stedet Merle Haggard gjorde verdenskjent med sin anti-hippiesang "Okie from Muskogee". Dette er midt i indianerland, selv om kulturen deres i dag er redusert til kasinoer. Stedet har hoestet noen faa generaler og stjerner, som Lynn Cartwright, som du kan skue i "storfilmene" The Wasp Woman og The Girls on the Beach. Men viktigst av alle er Michael Wilson, mannen som skrev manus for Planet of the Apes, The Bridge on the River Kwai og It's a Wonderful Life. Han endte desverre sine dager svartelistet i Hollywood, etter at McCarthyismen hadde gjort sitt inntog i den amerikanske kulturen. Ellers er folk veldig hyggelige her, hilser, smiler og spoer om jeg gikk paa skole i England. Omelettdamen paa frokostrommet er forevrig verdens soeteste, og allerede vet jeg at hun har en hund, en katt, en hest og tynne knear. Dette er et lite stykke amerika, som jeg er veldig glad over aa faa oppleve.

En helg i Dallas

2007-08-29T09:22:00.000-07:00

Etter aa ha landet fem om morgenen i Tulsa, dro vi strake vegen til McAlester. Neste morgen var det opp foer fuglene sang, og satte kursen mot Dallas, en fem timers kjoeretur. Men foerste var det en all-american frokost, som bestod av glaserte smultringer. Dette gav meg tidenes sukkersjokk, etterfulgt av en hodepine og svak kvalme, sikkert en kombo av mangel paa veske, soevn og en litt jetlag. Men etter aa ha sovet litt i bilen, samt tatt en ekstra sterk hodepinetabelette gikk det over. I Dallas var vi invitert til aa bo paa et hotell, som viste seg aa veare noe av det stoerste vi hadde sett.

Etter aa ha sjekket inn, hilst paa mor og far Morford, ble vi dradd rundt paa en liten visning i det enorme innendoers omraadet. Historiske monumenter som Fort Knox og en vingaard, der var ogsaa en rekke kafeer, resturanter, parker og selvsagt et basseng for de som liker slikt. Alt bygd inn under glass, saa vi syntes litt synd paa fuglene som tasset rundt der. Men vi ble enige om her kunne vi bodd, selv om musikken hadde drevet oss til vanvidd. Det var litt overvelmende, men utrolig morro aa ha med seg. Alt fra guttene som loep rundt aa parkerte og hentet bilen din, til dama med apekatten og den energiske syngende cowboyen. Toppen av kransekaka var nok navnet, som gav oss mang en latter den helgen. For hvor ofte er en i Texas, og bor paa et hotell som heter The Gaylord?

Loerdagskvelden dro vi inn til Dallas, for aa la meg faa se skyskraperne. Jeg maa earlig innroemme det var flott, med maanen som seilte i bakgrunnen, mens en kjoerer forbi de enorme byggverkene. Det ble det en enkel matbit paa et mexikansk sted, foer vi rotet oss tilbake til hotellet igjen. Det er slettes ikke enkelt aa finne frem her, veiene strekker seg som blodaarer i alle rettninger. Saa vi endte opp med aa kjoere litt i ring, men heldigvis er folk veldig hjelpsomme over here. Noe jeg merket meg, som ikke er saa bra, er den enorme hurtigmatkulturen. Langs veiene er det stort sett det eneste du finner, og de elsker aa frityrkoke mat. Ja, til og med snickers!

Dagen etter var det frokost med the Morfords, litt amerikansk historie, opplevelser i Paris og Thor Heyerdal. Saa sjekket vi ut, foer vi dro til Texas femte stoerste by, Ft. Worth. Her finner du et av USAs eldste kvegsalg, masse cowboyer som hilste og poserte. Det stod at Wyatt Earp engang hang rundt her, om dette er fakta kan vel tas med en stor klype salt. Men etter aa ha iaktatt kvegparaden, bar det inn for aa spise hva vi nettopp hadde iakttatt. Ekte amerikansk grillmat.

Etterpaa bar det til McAlester igjen, men med noen stopp her og der, bl.a. i en liten studentby kalt Denton. Her var vi innom en fantastisk brukthandel, stappet av boeker, musikk og samleobjekter av alle slag. Jeg endte opp med et par boeker, foer det ble en iskaffe paa en hearlig liten studentkafee. Saa bar det videre gjennom dette evige flate landskapet, under himmelen som strekker seg endeloest i alle rettninger. Naa hadde jeg endelig landet litt, og fikk med meg mye mer av omgivelsene. I baksetet satt Bunny Supreme, vaar trofaste reisende kanin.