Høye brøytekanta

Det herrens år 2008 startet treigt, men endte opp spekket med gode opplevelser. Først var der et halvår med venting, økonomi på stedet hvil og mammas hjemmelagde kjøttkaker. Men der ble skiturer, grillmat, båt og biltur. Der ble gåturer, føling i fjæra og nordlys. Nordlys! At man kan glemme no så fantastisk? Så ble det Eiffel. Paris. Deilige eiffeltårnet. Blade Runner i en kino under gatenivå, noen stenkast fra Notre Dame. Hodeskaller og katakomber. Kunst enn hvor du snur deg Pannekaker med nutella, og en by jeg forelsket meg i. Pinnekjøtt og bare jazz.

Det nye herrens år, av 2009, har vist seg å være et dunkelt klede. Nå som kledet letter, og lyset slipper inn. Har jeg også blitt et "offer" for finanskrisen. Som nypermittert får jeg den ære, og dra nytte av den enorme servicen NAV. Årets vits, i alle fall så langt, er nok snøfallet i Oslo. Denne årlige komedie har blitt en tradisjon. Tbaner, tog, biler, skateboard og narkomane på rollerblades står. All trafikk i full stans! Samtidig går politiet sakte, og de gamle damene frykter for lårhalsene sine. Når istappene så begynner å henge, da kommer den virkelige angsten frem i Oslos gater. Lenge leve høye brøytekanta!

Når en fyller år og sånn

Foreldre gir oss liv, enten vi vil eller ikke. Når vi er små, er de kjekke å ha. Når vi blir litt eldre, vil vi ha mer frihet, og de blir fort en pest og en plage. Ungdommer vil ikke ha gode råd i klesveien fra foreldre, samme gjelder hårsveis, sminke og hvem man er venner med. Men foreldre gir seg sjelden, og på sitt vis får de ofte viljen sin. Skjer det noe galt, så bruker de alltid "Hva sa vi?" Ja, selv om de aldri har sagt noe om det. Husk, foreldre vet best.

Når man så flytter for seg selv, endelig med et stykke frihet. Vekk fra foreldrenes overvåkne blikk, et liv i sin egen sfære. Men ikke tro at de slipper taket, så langt derfra. Foreldre har en rett til å invitere seg selv! Så kommer de i fly, i tog, med campingvogn eller bobil. De kan bli der en god stund, uten å dele denne informasjon med deg. De vil snoke i skapene dine, henge opp bokhyller du ikke vil ha og ta den godt oppsparte oppvasken din. De gjør det som var et ungkarsreir, til bestemors lune hule. Lukten av lunken øl og røyk, blir fort til nybakt brød og hjemmelagde fiskekaker. Kast alle dine avtaler, glem pilsing i sommersol og gjem alle kondomene du har liggende på nattbordskuffen. Alle tegn på eget liv, vil vekke følelseni dem av å være i veien. Bor du i Fredrikstad, så ringer de når de er i Moss. Tror du ikke meg? Spør Jørgen, hans foreldre kom uanmeldt i bobil i går. "Hei, vi er i Moss!" "Åååååååja. dokker e det ja? Men det va jo koselig."

Men jeg vil samtidig takke foreldrene mine, for i dag er det 32 år siden jeg kom til verden. At dere har vært der når det har vært som værst, og at dere vil meg kun det beste i livet. Dere forstår meg ikke alltid, eller tenker over at jeg har min egen smak, behov og ønsker om å være litt uavhengig. Men jeg vet, som sagt, at dere vil meg kun godt. Men jeg klipper ikke skjegg, bare fordi dere sier det. Jeg klipper håret fordi jeg vil, ikke fordi dere ønsker det. Spiser ikke fisk fordi dere sier det er godt, og vil fortsette å reise på tross av at dere finner Oslo en skummel by. Men jeg er glad i dere, og det vil jeg alltid være. Alt det jeg er, har dere vært med å skape. Så hvis jeg er litt tverr nå og da, så bare ta det som et kompliment.

En sullikks bekjennelser

Jeg har en lei tendens, oppretting av blogger og emailkontoer over en lav sko. Dette har resultert i mye frustrasjon, siden jeg har den holdning, som gjør at mange blogger dør. Noen har bare gått i dvale, slik som bjørne og christerborgblog. Andre har har vært gode ideer, men jeg har ikke klart å leve opp til dem. Lærdom? Alle ideer er ikke nødvendigvis ment å settes til livs. Men mest irriterende, og dette gjelder denne bloggen, er at jeg oppretter emailer for nye blogger. Resultatet av det, er at jeg glemmer hva brukernavn og passord var. Ofte er passordet helt nytt og genuint, gjerne noe jeg så akkurat der og da. Ja, et som jeg ellers aldri bruker. Smarte meg. Ja, veldig smarte meg. Lærdom? Ja, hold deg til dem du bruker ellers ditt nepskrell!

Dette fører til mye frem og tilbake, mye prøving, feiling og latterlige spørsmål fra gmail, som "Hva het katten din?". "Hva? Hvilken katt? Hva faen! Har jeg virkelig skapt et lurespørsmål som lurer selv meg?" Slik går det, frem og tilbake. Prøve å tenke, huske og undres om jeg har skrevet alt ned et sted. "Jeg burde ha skrevet det ned et sted, det er jo smart!" Men har jeg det? Neida, ikke et jævla sted. Ikke på mobilen, gjemt et sted i en melding. Ikke på en annen mail, gjemt under "reiseblogginfo" eller "traveling morty". Lærdom? Skriv alt ned et sted! Så jeg gir opp, om og om igjen. Før jeg en helt vanlig dag spiser sveler med brunost, slurper kaffe fra Texas kruset mitt -dypt som en brønn- og tenker på Jersualem anno 15 Juli -ikke spør- 1099. Da detter det ned i hodet mitt, brukernavn og passord, lekende lett. Taste inn, fungere. Lærdom? Alt godt kommer til en, bare man gir det tid? Nei, slutt å opprette emailer, blogger og skriv alt ned din sullikk! Skrive ned! Skrive ned! Skrive ned!

Neverending Morty

Alt har en slutt, saa sier de i alle fall. Men selv om der er en ende paa visa, fortsetter alltids sangen. Det er merkelig aa reise i dette landskapet, i denne kulturen, som vi kjenner saa altfor godt. Ofte omtaler vi den i negative vendinger, mest sannsynlig fordi vi tror vi vet bedre. Mange myter viser seg aa veare sanne, noen skremmende og andre soete. Men USA er et land for alle, uansett hvem du maatte veare. Hva du maatte staa for, og hvordan du vil leve.

Halloweenhodet!

Skrive noe? Men hva? Det har ikke skjedd saa mye den siste tiden, sikkert mye verdt skrive om, men blir det saa? Nei, slettes ikke saa. I gaar var jeg ute, drakk oel og diskuterte politikk med Heath & co. Heath? Jobber paa kafeen, den eneste noe uteom det vanlige her i McAlester. Kafeen har faatt suppe, god beef and vegetable suppe. Hun ene sier alltid, mens hun peker paa meg:"Americano!" Da sikter hun til kaffen, den jeg drikker i mengder. Filmet litt, filme mer snart. Spiste paa Chilis, litt bedre enn det du finner her. Slutt paa vaffler til frokost, naa gaar det i toast og kaffe. Jeg savner kjoettkaker i brunsaus, potet, surkaal og tyttebear.

Synd at halloween har en slutt, kunne vart hele aaret for min del. Ingen flere 24 timer med skrekkfilm paa AMC, og den ene jack-o-lanternen ble plassert for aa "doe" i en park. Her er det siste bildet av det. Snufs.

Jeg tror jeg er et halloweenhode. Ja, jeg er et halloweenhode.

http://www.youtube.com/watch?v=pd-Z1zjlf8g

HALLOWEEN

Naa tennes tusen jack-o-lanterns, det er tid for knask og knep. I dag finnes ingen unskyldning for aa ikke spise snop, meske deg med skrekk og gru og lete frem barnet i deg. Maa nevne at jeg saa Nightmare Before Christmas forrige helg, i 3D!!! JA, 3D!!! Gled eder! I mellomtiden kan du/dere nyte mine jack-o-lanterns.

Skrekkelig halloween til dere alle :)

Austin II - At The Maker Faire

Saa vendte vi tilbake til Austin, godt muligens det rareste stedet i USA. Rart paa en sunn maate. Fortsatt er mottoet "Keep Austin Weird", men denne gangen en sunn blanding av hippier, freaks og geeks. Velkommen til Maker Faire 2007!

Nerdheaven! Maker er et magasin for svorne hobbyfans, da alt som kan hobby kalles. Ja, fra strikking, katapulter, gitarbygging og hacking. Ja, saann datahacking. Uansett, Maker Faire i Austin samler alt paa et sted. Himmel for noen, helvette for andre.

Jeg hadde en viss frykt at dette skulle bli haandarbeidhelvette, hvor rabiate kvinner utstyrt med strikkepinner angriper sansene mine. Men det var saa meget mer, og det viste seg at haandarbeid skulle bli det mest interessante. Jeg vet, sjokkerende. Av alt haandarbeid her i verden, sikter jeg til brodering! Jenny Hart klarte aa aapne mitt hjerte for denne kunsten, det er vel heller ikke alle som har brodert Iggy Pop, Bill Hicks & Syd Barrett. Fascinerende foredrag, ja, om brodering. Jeg vet, det er sjokkerende!

http://www.jennyhart.net/

Utover brodering, fant jeg et genuint freakshow. Dverger, vortemann og krepsekvinne gjoer Morten glad. Jeg kjoepte ogsaa et trykk med ugler, fikk elektrisk stoet og smakte kaktusrootbeer. Foroevrig endelig et rootbeer jeg likte. Juhu. Jeg saa ogsaa en mann som hadde et instrument, som spiller paa radioboelger fra verdensrommet. Fikk med noen gyselig googlesokker, og saa tidenes daarligste fremtreden fra noen stuntvideoskapere. Earlig talt, det var saa daarlig at jeg ble irritert! Ja, samt en strikkende trommis.

Kvelden ble avrundet med legendarisk god indisk mat, etter jeg hadde krevd noe med nanbroed og karri i en uke. Ettfulgt av genial iskrem paa Amy's Ice Creams, hvor jeg noet en vidunderlig Guinnesiskrem. Ja, det legendariske brygget. Nam. Nesten som kaffeiskrem, bare mildere. Austin rocks!

Morgenen etter skal det andre foelget ha nok en dag paa Makers Faire, men vi moetes for frokost, en meksiansk frokost. Gigantisk omelette dekket av ost og salsa, ved siden av boenner, ris og tortilla. Etterfulgt av kaffe hos Joes, hvor biene surrer over soete bakverk og kaffen smaker himmelsk. Nyt den under trear og drivende skyver. Ah. Austin rocks!

Etterpaa dro Judah og jeg til en day of the dead butikk, ingenting med zombiefilm aa gjoere, men meksikansk tradisjon. Mye fint. Etterpaa ville jeg se Uncommon Objects, en fantastisk brukthandel, hvor du finner mangt. Fant noen kamera Brom ville likt, og en shriner hatt jeg nesten kjoepte. Jeg kunne godt kjoept hele butikken, virkelig en helligdom av et sted.

http://www.uncommonobjects.com/

Dette innlegget kommer litt sent, beklager saa meget. Men foelg med, foelg med. Halloween er like rundt hjoernet, og Morten har gjort sin foerste jackolantern. BOOOOO!!!!