Houston, Texas

Houston er den stoerste byen i Texas, og har USAs fjerde stoerste befolkning. (mulig av vekst ogsaa) Byen har faatt sitt navn etter Sam Houston, en general som engang i historien vant et eller annet famoest slag i Texas historie. Det gikk ikke saa bra med alle de meksikanerne som maatte boete med livet, fordi den hvite mann trengte mer grillplass. "Remember the Alamo", ble etter sigende brukt som slagord for dette slaget. Texas var foroevrig et eget land, og har derfor stadig sitt eget flagg.


Hva kan saa sies om Houston? Der var et par gater jeg likte, uten at jeg rakk aa se hele byen. Men stemningen i Houston er anspent, der er noe ikke helt koselig i luften. En drabantbyverden, overflod av reklameskilt som proever aa kvele hverandre mot den fascinerende skylinen. Men en gate som Richmond Avn. er sjarmerende, der finner du bl.a. skikkelige Brasilianske resturanter, soete smaa barer, brukthandler og ikke minst Hobbit Cafe. En bortkjemt liten cafe, med et utpreget Rigenes Herrene tema. Ikke plagsomt overdrevent, morsom meny med Hobbit wraps og Ringenes Herre snacks. Heldigvis ingen Enya over annlegget, men et imponerende utvalg av importoel. Hjertelige porsjoner mat, noe amerikanere foroevrig maa sies aa alltid levere.

Men det aa vandre i en av de penere parkene i Houston, var ikke akkurat til aa ta pusten fra en. Den japanske hagen var full av gigantiske gullfisk, men man saa dem bare ikke gjennom alt det grumset i vannet. Jeg har tidligere nevnt amerikanernes evneloeshet i forhold til parker, saann sett var denne imponerende. Senere paa kvelden bar det downtown, til et noe hippere og trendy stroek. Der fant vi en tapas bar, som jeg forelsket meg i. Etter 30 minutters ventetid fikk vi bord, og til alles glede var det utendoers. Etter aa ha diskutert Iran, presidentbesoek, Knocked Up(filmen) og Houston mange mangler og feil. Saa inntok vi herlig plukkmat, Heineken, vin og Judhasky tok til og med en mohito! Det var en koselig kveld.

Dagen etter bestod av en amerikansk versjon av en tysk frokost, som jeg mistenker aa veare fint lite tysk, men serdeles amerikansk. Innbakte poelser var i alle fall bedre enn waffelhouse, som jeg en dag tidligere sverget ville gi meg dagesvis paa toalettet. Bunny Supreme hadde overnattet hos noen smaa barn, som hadde forelsket seg i denne haarete men tause reisekameraten. Etter aa ha tatt disse barna paa en liten gaatur, hvor supermann, kongler og en hvit pusekatt ble et sentralt tema. Bar det tilbake til Oklahoma, en kjoeretur paa hele 8 lange timer. Takk gud for Strabucks, podcasts, The Ricky Gervais Show og den utoemmelig kilden av dummheten til Karl Pilkington.

http://www.karlpilkington.com/