En nordlending i New York

Hva gjoer nordlendinger I New York? Jo, de blir invitert paa aapninger av galleri i Dumbo, Brooklyn. Vel, i alle fall hvis de kjenner de rette menneskene. Saa der var vi, dumpet av i Dumbo. Rett ved elven, under broen. Vi foelte oss priviligerte, der vi vandret storoeyde mot The Museum of Modern Arthur. Det laa i enden av gaten, rett ved elven. Vi passerte resturanter, barer og smaa koselige butikker. Innom en bokhandel, meter paa meter med brukt jeg vil eie. I et smug satt der fire kvinner, rundt et bord opplyst av en liten lampe. Paa gaten. De strikket. Det var uvant, vakkert og inspirerende. Saa var vi i enden av gaten, vi gikk inn, jeg fikk meg en vodka. To, tre og flere. Noen heineken ogsaa. Vi tittet paa veggene, hilste paa Jospeh Arthur. En kvinne lurte paa om jeg var irsk, nei sa jeg, hun forklarte at i Irland liker de skjegg. “Im from Norway.”, samtalen doede. Vi fant oss et hjoerne. Der betraktet vi mennesker, noen som oss, kanskje oensket de seg bort. Noen slikket rompe for alle pengene, andre poserte og oensket aa bli sett. En overpriset prisliste senere, og vi dro saa ut i natten. Det er deilig aa veare smaafull i Brooklyn.

Minnene om gaarsdagen, vodka som manifisterer seg som bakrus. En lett skjelvende nordlending inntar egg, kaffe og juice. En diskusjon om hvorvidt turistbusser er lov, det er de ikke, og vi gaar under jorden. Hopper av t-banen paa central station, i mitt minne stedet hvor den vidunderlige droemmesekvensen I The Fisher King finner sted. Leker turist, tar noen bilder foer bena drar oss ut paa gaten. Enorme bygg strekker seg monstroest mot himmelen, hjertet banker fortere. Det er som aa traakke inn i en film, det er som en droem. Jeg er over regnbuen et sted, her i det store eplet. Vi valser igjennom gatene, oeynene triller ut av hodene vaare. Slynger oss mellom parader, demostrasjoner og alle de tusener av gule taxier. Mennesker, saa mange mennesker. Fra bomser til ballkjoler, pene fruer paa joggetur til poenkere med attitude. Roeyk som siver ut av kumlokk, du befinner deg i en klisje. Setter oss ned ved central park, under trear, jeg ser en hund med solbriller og spiser en hotdog. En slik de spiser paa film, nok en klisje. Slitne, saa slitne naa. Trekker under jorden igjen, tre etasjer under asfalten. Mot roten av eplet. Lukten av eksos, t-banen tar oss med. Jeg sverger et sted min rett til aa bruke taxi, t-baner i New York er forvirrende. Men saa er vi der, Brasserie Les Halles. Mitt francofile reisefoelges vaate droem, en duft av Paris, i Anthony Bourdains rike. Mannen er viden kjent over dammen, med sine reiser i inn og utland, sin elsk for mat og alkohol. En ekte New Yorker, sans for god musikk og et blindt hat for karaoke. En frisk pust i den amerikanske tv-verden, upolert og ikke ute etter aa selge seg selv. Jeg spiser noe jeg noen timer senere, lettere panisk, tror var okseballer. Men det var bare okserumpe, godt var det ogsaa. Hele kvitlauk i en dam av saus. Nam. Fra der vandrer vi mette ut i kvelden, til Canal Street, som etter kartet aa doemme skulle veare Soho. No. No. Det er Chinatown, det er kaos og falske rolexer. Dette er det mest truistifiserte paa hele reisen, tett i tett med innpaaslitne selgere. Falske designervesker, pirat dvder og annet dilldall. Vi vandrer tilbake til East Village, hvor gamle damer farter rundt med rullator. Barn som leker i gatene, og smaa koselige barer skjuler seg ned kjellertrapper. Hvor treer vokser opp av gangfeltene, og groenne buskvekster slynger seg oppetter husene. Hvor en kan finne inspirasjonen til en bok eller tre, og hvor sanger flyr ut av vinduene. Der New York stroer sjokolade over sjelen din, et sted du kaller hjem. Jeg vil alltid lengte tilbake.