Wednesday, August 29, 2007

En helg i Dallas

Etter aa ha landet fem om morgenen i Tulsa, dro vi strake vegen til McAlester. Neste morgen var det opp foer fuglene sang, og satte kursen mot Dallas, en fem timers kjoeretur. Men foerste var det en all-american frokost, som bestod av glaserte smultringer. Dette gav meg tidenes sukkersjokk, etterfulgt av en hodepine og svak kvalme, sikkert en kombo av mangel paa veske, soevn og en litt jetlag. Men etter aa ha sovet litt i bilen, samt tatt en ekstra sterk hodepinetabelette gikk det over. I Dallas var vi invitert til aa bo paa et hotell, som viste seg aa veare noe av det stoerste vi hadde sett.






Etter aa ha sjekket inn, hilst paa mor og far Morford, ble vi dradd rundt paa en liten visning i det enorme innendoers omraadet. Historiske monumenter som Fort Knox og en vingaard, der var ogsaa en rekke kafeer, resturanter, parker og selvsagt et basseng for de som liker slikt. Alt bygd inn under glass, saa vi syntes litt synd paa fuglene som tasset rundt der. Men vi ble enige om her kunne vi bodd, selv om musikken hadde drevet oss til vanvidd. Det var litt overvelmende, men utrolig morro aa ha med seg. Alt fra guttene som loep rundt aa parkerte og hentet bilen din, til dama med apekatten og den energiske syngende cowboyen. Toppen av kransekaka var nok navnet, som gav oss mang en latter den helgen. For hvor ofte er en i Texas, og bor paa et hotell som heter The Gaylord?

Loerdagskvelden dro vi inn til Dallas, for aa la meg faa se skyskraperne. Jeg maa earlig innroemme det var flott, med maanen som seilte i bakgrunnen, mens en kjoerer forbi de enorme byggverkene. Det ble det en enkel matbit paa et mexikansk sted, foer vi rotet oss tilbake til hotellet igjen. Det er slettes ikke enkelt aa finne frem her, veiene strekker seg som blodaarer i alle rettninger. Saa vi endte opp med aa kjoere litt i ring, men heldigvis er folk veldig hjelpsomme over here. Noe jeg merket meg, som ikke er saa bra, er den enorme hurtigmatkulturen. Langs veiene er det stort sett det eneste du finner, og de elsker aa frityrkoke mat. Ja, til og med snickers!

Dagen etter var det frokost med the Morfords, litt amerikansk historie, opplevelser i Paris og Thor Heyerdal. Saa sjekket vi ut, foer vi dro til Texas femte stoerste by, Ft. Worth. Her finner du et av USAs eldste kvegsalg, masse cowboyer som hilste og poserte. Det stod at Wyatt Earp engang hang rundt her, om dette er fakta kan vel tas med en stor klype salt. Men etter aa ha iaktatt kvegparaden, bar det inn for aa spise hva vi nettopp hadde iakttatt. Ekte amerikansk grillmat.









Etterpaa bar det til McAlester igjen, men med noen stopp her og der, bl.a. i en liten studentby kalt Denton. Her var vi innom en fantastisk brukthandel, stappet av boeker, musikk og samleobjekter av alle slag. Jeg endte opp med et par boeker, foer det ble en iskaffe paa en hearlig liten studentkafee. Saa bar det videre gjennom dette evige flate landskapet, under himmelen som strekker seg endeloest i alle rettninger. Naa hadde jeg endelig landet litt, og fikk med meg mye mer av omgivelsene. I baksetet satt Bunny Supreme, vaar trofaste reisende kanin.


5 comments:

Kamilla said...

Frityrstekt Snickers, du.

I går var jeg ute i Daurle for første gang i sommer. Det ble en underlig Kindereggaktig opplevelse; litt søtt, litt trist og litt for dyrt i en ganske schtøgg innpakning.

Jeg ville heller kjørt rundt i USA med Morty O og Bunny Supreme og spist frityrstekte Snickers.

Unknown said...

Hei gamle ørn!
Så kult at du e påreisefot.Kjenn d kløri reisenærvan når ælæs korsn du har d.
Æ blir å føll me kad e du har bejett dæ ut på ;)

Gratulere forretsen me laaaangt overstått dag - æ kjæm snart etter!!

Kim

Unknown said...

He he The Gaylord. Det va nu godt at du hadde me dæ kvinnfolk dit... :-)
Ta tel dæ inntrøkkan, det e de du sett igjen med om 50 år. Kos dæ, vel fortjent!

PS: Hvis du ser ho dama som æ helste på i Houston sist gang var der, så si at æ vil ha pængan telbake. Ho var ikkje så bra alikevel...

Traveling M. said...

Kamilla:

Jeg har ennaa ikke faatt med en frityrstekt snickers, men jeg sverger paa aa faa i meg i alle fall en. Men er ennaa ikke helt over de glaserte smultringene. Hva og hvor er Daurle?

Kim:

Yo gamle oern! Yes, du maa kom deg avgaarde. Takk foer gratulasjona, du har nokka stort i vente. hehe

Eirik:

Ser eg ho, saa ska eg spoer om dem pengan. hehe. Din gris ;)

Kamilla said...

"Daurle" er det ordboka på mobilen min foretrekker når jeg forsøker å skrive "Fauske".

Jeg synes Daurle passer like bra.