Houston, Texas

Houston er den stoerste byen i Texas, og har USAs fjerde stoerste befolkning. (mulig av vekst ogsaa) Byen har faatt sitt navn etter Sam Houston, en general som engang i historien vant et eller annet famoest slag i Texas historie. Det gikk ikke saa bra med alle de meksikanerne som maatte boete med livet, fordi den hvite mann trengte mer grillplass. "Remember the Alamo", ble etter sigende brukt som slagord for dette slaget. Texas var foroevrig et eget land, og har derfor stadig sitt eget flagg.


Hva kan saa sies om Houston? Der var et par gater jeg likte, uten at jeg rakk aa se hele byen. Men stemningen i Houston er anspent, der er noe ikke helt koselig i luften. En drabantbyverden, overflod av reklameskilt som proever aa kvele hverandre mot den fascinerende skylinen. Men en gate som Richmond Avn. er sjarmerende, der finner du bl.a. skikkelige Brasilianske resturanter, soete smaa barer, brukthandler og ikke minst Hobbit Cafe. En bortkjemt liten cafe, med et utpreget Rigenes Herrene tema. Ikke plagsomt overdrevent, morsom meny med Hobbit wraps og Ringenes Herre snacks. Heldigvis ingen Enya over annlegget, men et imponerende utvalg av importoel. Hjertelige porsjoner mat, noe amerikanere foroevrig maa sies aa alltid levere.

Men det aa vandre i en av de penere parkene i Houston, var ikke akkurat til aa ta pusten fra en. Den japanske hagen var full av gigantiske gullfisk, men man saa dem bare ikke gjennom alt det grumset i vannet. Jeg har tidligere nevnt amerikanernes evneloeshet i forhold til parker, saann sett var denne imponerende. Senere paa kvelden bar det downtown, til et noe hippere og trendy stroek. Der fant vi en tapas bar, som jeg forelsket meg i. Etter 30 minutters ventetid fikk vi bord, og til alles glede var det utendoers. Etter aa ha diskutert Iran, presidentbesoek, Knocked Up(filmen) og Houston mange mangler og feil. Saa inntok vi herlig plukkmat, Heineken, vin og Judhasky tok til og med en mohito! Det var en koselig kveld.

Dagen etter bestod av en amerikansk versjon av en tysk frokost, som jeg mistenker aa veare fint lite tysk, men serdeles amerikansk. Innbakte poelser var i alle fall bedre enn waffelhouse, som jeg en dag tidligere sverget ville gi meg dagesvis paa toalettet. Bunny Supreme hadde overnattet hos noen smaa barn, som hadde forelsket seg i denne haarete men tause reisekameraten. Etter aa ha tatt disse barna paa en liten gaatur, hvor supermann, kongler og en hvit pusekatt ble et sentralt tema. Bar det tilbake til Oklahoma, en kjoeretur paa hele 8 lange timer. Takk gud for Strabucks, podcasts, The Ricky Gervais Show og den utoemmelig kilden av dummheten til Karl Pilkington.

http://www.karlpilkington.com/

Austin, Texas

Noen ganger finner man steder man aldri trodde eksisterte, Austin er et slikt sted, i hjertet av Texas. Den har rundt en million innbyggere, og er hovedstaten i Texas, USAs 16 stoerste by. Det er en groenn lunge, et pusterom og et kulturmekka i USA. Du finner et rikt musikk og filmmiljoe, og mange innbyggere har tatt sitt eget slagord for byen "Keep Austin Weird". Den er weird paa en god maate, en alldeles nydelig maate, dette er en by jeg gleder aa komme tilbake til.

Utgangspunktet for turen var for aa se bandet "Co-Pilot", for meg ogsaa en anledningen til aa moete nye mennesker. Ja, samt se Austin. Dette var nok det stedet jeg hadde hoyest forventinger til, og alle ble oppfylt, selv om en helg er noe kort. Konserten var gulle god, og jeg fikk filmet den. Saa var det menneskene, og hva kan jeg si? Flotte, morsomme, snille og gjestfrie. Gleder meg til aa moete dem alle igjen.

Loerdagen ble startet med aa se R.Kellys rapopera "Trappen in the Closet", crapoepra er nok mer dekkende, ufrivllig morsomter den ogsaa. Etter mye latter paa R.Kellys bekostning, bar det paa en herlig liten grillresturant. Der inntok vi en herlig lunsj, mens skillpadder og Deliverancelandskapet bergtok oss. Resten av kvelden ble brukt til aa henge ut i Austin, sjekket ut parker, the sites, musikksjappe og tidenes beste videobutikk. Det ble et Roky Erickson livealbum, INLAND EMPIRE (2 disk special edition) og The Killing paa meg. Vi rundet av med et fantastisk godt stykke meksikansk maaltid paa Trudys, en fin avsluttning paa en hearlig dag.

Erin & Derek viser stolt frem Trapped in the Closet p.13-23

Soendagen ble det adjoe og paa gjennsyn, kattene fikk sin kos, hele 4 av dem eid av Erin og Derek. Donnie og Sara dro til New York, og dem blir det gjennsyn med om to uker. Jepp, vi er invitert til Joseph Arthurs(amerikansk singer/songgwriter/kunster) aapning av Museum of Modern Arthur. (Yes! Yes! Yes!) Uansett, etter aa ha sagt adjoe, dro vi ned paa en herlig liten frokostplass kalt Star Seeds Cafe. God gammeldags diner, med baaser, sjarm og servitoer som gir deg paafyll paa paafyll av den herligste kaffe. Det var litt trist aa dra derfra, men eg kommer tilbake.

Torah Torah

Just in from Austin

Eg har et ord aa si om Austin, Texas, og det er "AWESOME!". Mer senere...

Ukens ord er foroevrig "Awesome".

Raaners of the Sea

Bygdenorge har sin raanersjarm, henge paa torget og fyre opp annlegget. I USA er det litt anderledes, der skjer det i baaten...

Okies, frimureri og sykkeltur i Tulsa

"I'm proud to be an Okie from Muskogee, a place where even squares can have a ball", sang Merle Haggard, og gjorde baade okies og Muskogee kjent verden over. Muskogee skal etter sigende ha mer aa by paa, i alle fall i foelge den soete gamle damen paa turistkontoret. Det skal sies at parken var pen, med en noe europeisk svong over seg. Parker er ikke amerikanernes sterkeste side. Fra der gikk det videre til tidenes minst minneverdig museum, saa kjedelig at jeg knapt husker det. Vel, forutenom indianerkunsten i 2 etasje, som bar preg av heftige new age og delfinkunstkursing. Det beste med Muskogee var amishbutikken, selv om karamellene var noe i det soeteste laget for meg.

McAlester har lite aa by paa, som Eirik nevnte i en kommentar, dette er som Stokmarknes. Det er likevel mer enn nok for meg, dette er tross alt en helt annen verden. Jeg elsker disse nedslitte byggene, de rustene fabrikkene og de sjarmloese butikkvinduene fra en tid som engang var. Paa det hoeyeste punktet i McAlester ligger frimurerlosjen, den skotske, hvor de hoeye herrer learer livets store -og smaa- hemmeligheter. Jeg tok meg en tur dit, og ble vist rundt i rundt en times tid. Jeg skal innroemme at kjoekkenet, kvinnenes avslappningsrom og the grand masters toalett ikke var saa veldig interessant. Men det ble riktig saa morro naar vi kom til et par av rommene, hvor det "hemmelige" -ritualene- finner sted. Dette var et imponerende bygg, sceneteppene foldes ikke, men heises loddrett opp i et gigantisk rom. Scenen var enorm, og flere baktepper representerer forskjellige settinger, som gaar til de forskjellige gradene. Etterpaa slo vi av en prat, tok for oss de rekke konspirasjonsteoriene som er uhyre pop for tiden. Vaktmesterens kontor hadde en harepus med horn hengende paa veggen, uheldigvis rakk jeg ikke aa faa tatt bilde av den, foer han kom aa lukket doeren. (sorry, Kamilla)

Hadde en liten fin opplevelse i "downtown" McAlester, etter aa ha veart aa sjekket ut "the porch house", hvor jeg hadde tenkt aa flytte inn. Den enorme verandaen var desverre ikke nok, spesielt ikke naar en i helgene maatte holde ut med Tante Hildas te-party. Men paa turen hjem saa jeg denne fantastiske gamle bygningen -bilde under-, som jeg bare maatte ha ta bilder av. Det viste seg at innenfor drev de aa bygget opp en resturant, saa eiern kom ut, og inviterte nordmannenen inn for en titt. ("He comes all the way from Norway!") Det er saa flott naar slikt skjer, saa den 20 denne mnd. blir det ale og grillmat paa the grand opening. Viste seg aa veare et av McAlesters eldste gjennlevende bygg, masse sjarm og utsoppa dyrehoder paa veggen. Hvem elsker ikke taxidermia?

Etter aa ha blitt bedt paa den flytende lokalbaren "Gators" paa fredagen, en opplevelse jeg helst vil glemme, saa bar turen til Tulsa. Det er ca. en tre timers kjoeretur fra McAlester, og har rundt 400.000 innbyggere. Den var baade sjarmerende og behagelig, selv om den kanskje mangler litt bredere kulturliv. Etter aa ha traalet bokhandler -brukt og nytt-, kjoept lesestoff -stort sett om Kubrick-, saa hadde man en trivelig sykkeltur rundt en liten innsjoe. Det var en tur med mangfold, alt fra fireflies til "Yo dude", til en utrivelig opplevelse paa toalettet. Men en fin overraskelse, for det sykkles ikke mye over here. Mett og go gikk turen hjemover igjen, i et litt heftig regnvear, hvor undertegnede forstod hvorfor filmer om seriemorder Haikeren er saa creepy.